lørdag 7. april 2012


7/4-2012
·         Avsluttning påskenovellen
·         Den sanne avsluttning
·                       
·         Ett tynt snølag hadde lagt seg over skog og hei.Det var palmesøndaghelga ,Marit Svingen hadde dratt fra byens tjas og mas ut til sommerhytta på Byneset for å møte våren denne påska.Etter en god natts søvn strakk hun seg,gjespet å så ut av vinduet.Ja ja tenkte hun jorda får vel næring å lufta blir rein,dette var fraser hun trøstet seg med.Nede på jordet fikk hun øye på noen merkelige spor,kikkerten hang på en spiker i tømmerveggen så hun grep den og kikket.
Var det spor etter en persjon,men det var kort imellom sporene,det så ut som om noe var dratt etter i sporet. Hmm dette var merkelig dette skulle hun undersøke etter morgenkaffen og frokosten. Hun hadde som vane å lage seg skikkelig frokost med bordet pyntet med påskekyllinger. Eggene hadde påskekyllinvarmere også - det var en høytid i seg selv denne frokosten. Men hun greide ikke la være å tenke på sporene... hadde det vært en innbruddstyv som hadde oppdaget det var folk på hytta og gikk sin vei? kunne det være bjørn? eller et annet stort dyr? hun tenkte ivei mens hun spiste og smilte til påskekyllingene - ja, for hun ville ha en koselig frokost. Etter kaffen kledde hun på seg yttertøyet og gikk ut. En skodde hadde lagt seg over jordet og i området rundt - nesten spøkelesaktig. Det gikk kaldt nedover ryggen på henne, men hun gikk bestemt bortover mot sporene likevel,den var god å ha villmarksjakka type
NORRØNA FORELHOGNA FLEX 1 JAKKE
Som hun hadde fått i 42 år gave av Tim.Tim var turkammerat og elsker sånn som hun så på han,de bodde hver for seg han på Lademoen og hun oppe på Moholt.
I det hun nærmet seg sporene brøt solen igjenom,å da kom sporene tydelig fram,det så ut som om de var fra en mannspersjon da sko størrelsen måtte være nærmere 45.Marit bøyde seg ned å så at snøen var rød,akurat som av bloddråper og siden av lå noen hvite fjær,det måtte ha vært en sekk eller noe sånnt han hadde slept etter seg.Best og ringe Timmern,merket litt angst,smart tlf. Lå igjen på hytta.Hun bestemte seg for å følge sporene som gikk inn i granskogen på enden av jordet.Nede på veien kjørte flere biler forbi,ferja med fosninga på handletur,kjentes litt tryggere nå,bare å labbe avgårde.Det hette fra gammelt av at oppi denne skogen hadde det skjedd merklige ting og flere Bynesinger hadde hørt lyder når de dro forbi etter mørkets frambrudd.Lydene var ikke fra dyr eller mennesker å gikk hvistnok igjennom marg å ben,så de fleste holdt seg bort fra denne skogen som kaltes svartbarlia.Inn dit var det nå Marit ble trukket av sin nyskjerighet.Sol lyset forsvant i det hun kom ett stykke inn,ca hver meter i sporet var det blodtråper men rett fram i mørkeste skogen bar det.Med ett følte Marit at noen ijakttok henne,ingen ting var å se men en sterk følelse var der.Lukten av bål kunne kjennes,kansje var det best å snu.Nyskjerigheten gjorde at hu fortsatte,hun puttet hendene i lommene. I høyre lomme lå en 20 pakning malborou og en lighter. "oi - jeg har til og med glemt å røyke på en stund" , hvisket hun for seg selv. Hun fisket opp en sigg og tente på. Inhalerte dypt og fikk en liten følelse av velbehag. "Dette trengte jeg", tenkte hun. Hun sto stille en stund og nøt siggen. Hun kjenner seg modigere nå. Slipper ned stumpen og trår på den. Med sterkere mot rusler hun i retning bållukta.Der framme i ei glenne satt en ukjent mann ved ett bål,han var kledd i sportsklær ,eplenikkers,strømper i selbumønster og en grønn anurak,kunne liksom passet mere inn rundt 1950 talls stil.Hei hei ropte mannen,gloheit bålkaffe å få her.Marit satte seg ned på en fint tillaget barbenk midt i mot den ukjente.Dette er ekte kaffe sa mannen som presenterte seg som Olav Stamsve,fikk tak i på svartebørsen sjø.Marit presenterte seg selv,det var noe tilitsfult over bålbekjentskapet men hvorfor snakket han om ekte kaffe og rasjonering hmmm,kaffen varmet godt ute i skogen da.Olav spurte,du så vel ikke noe til nazipakket ved veien,en bekjymret rynke delte panna hans..Marit svarte,krigen er vel ferdig for lenge siden vel.Si ikke sånn,brumet han du må ikke la deg lure mange eksempler på grusome ting her runt akkurat hvor vi sitter "Er mannen gal?" tenkte Marit. Det har jo vært snakk om skumle ting som har skjedd i området den siste tiden... Men det antrekket mannen hadde da og det virket som om han trodde det var krig ennå... hm... men hun ble ikke redd han - det var liksom noe staut og trygt over mannen. Hun tok seg en kaffesup. En sterk kaffesup. "Hva er det som har skjedd rundt her vi sitter da?" spurte hun mannen og lot som om hun ikke hadde hørt noenting. Det vil jeg ikke snakke så mye om til en så uskyldig søt dame som deg. Det blir for skummelt. Men jeg kan nevne at det har vært noen blodspor i snøen rundt her vi sitter - fortalte han.Kaffen varmet langt ned i brystet by frøkna som ble døsig,det flimmret for øynene hennes å ett rart velbehag førte henne inn i søvnens rike.Hei hei,våkne våkne,en stemme trengte inn i Marits hode ennu det var hardt å gi slipp på søvnen.Det var rart å se Tim så oppkavet,så nå våknet hun brått.Siden av på barbenken satt han som ett stort spørsmåltegn,hva gjør her inne i skogen alene jeg har prøvd å ringe deg i hele dag?Hva er klokken lurte hun,Timmern svarte:Klokka er ni om kvelden å det brenner jo godt på bålet ,flere spor av gammle beksemsko har jeg sett i snøen,hvem er du sammen med her ute,jeg fant foresten androiden din i hytta som sto ulåst,er det noen jeg skulle vite om?han så en smule betuttet ut.Marit lente seg over å ga han en lang klem,så fortalte hun hva som hadde skjedd.De satte seg på huk å gransket blodsporene å la merke til at de fortsatte vidre og hvite fjær lå her og der etter tråkkene og renna i snøen etter noe han hadde dratt med seg.De reiste seg å fulgte etter lengere og lengere inn i svartbarlia Tim og Marit satt oppglødde og diskuterte om hva som hadde skjedd. Marit følte seg trygg i Tims nærvær og foreslo å følge blodsporene. Det var dype spor... Kunne det vært et stort dyr? eller kan hende - og gud hjelpe meg... - et menneske?... et døende menneske som har englevakt som fremdeles var i live? som de kunne redde? - hjertene banket hardt og hurtig i begges bryst... Dette måtte de bare finne ut av! De tråtte tungt i snøen og ble noe andpusten - SE DER! pekte Marit... En rød lue! En hjemmestrikket herrelue! - og på grunn av fargen fant de ikke ut om der var noe blod på den... De plukket lua opp med votter på ... bevismateriale tenkte de og kunne ikke ødelegge det med sine fingeravtrykk. De fortsatte å gå etter sporene og etter en stund i bratt oppoverbakke flatet terenget ut og der i ei glenne lå en død mann.Det var lett å skjønne at persjonen var død da et 2cm rimlag dekket liket.Marit og Tim så på hverandre,nå ringer du politiet tverrt .han dro fram iphonen og trykket på det forhåndslagrete nummeret.Politiet her du snakker med ole Sakariasen hørtes i andre enden.Tim følte seg merkelig rolig da han forklarte hva de så og hvor funnet var gjort,Sakariasen sa:Ikke rør noen ting en patrulje vill være der om ca ett kvarter hold linjen.Marit måtte med ett kaste opp,nå kom reaksjonen og etter noen minutter hørte de sirener i det fjerne.To konstabler dukket etterhvert opp å holdt vakt ved plassen,Marit og Tim fikk lov å gå til sommer hytta og vente den berømte mordetterforsker Sakariasen var på vei.Etter 5minutter stå de utenfor og skulle gå inn,hvorfor var det låst,låste du ?spurte hun.Husker ikke sa han å kjente etter om det var noen nøkkler i lomma,nei finner ikke.Døra gikk opp Marit hadde snappet ekstra nøkklene fra bak vedstabblen.Da de kom inn så de at ubudne gjester hadde rasert noe inn i granskauen,skapdører sto åpne,skuffer trukket ut ting hevet hulter til bulter,ett sabla rot.
Ole Idole,som han ble kalt av de andre gutta i mordkomisjonen var annkomet svartbarlia,3assistenter og spesialister fulgte også med,den enes død den andres brød knegget Konrad Sylte som var sporsikkrer av fag,like morsom som alltid,de hadde hørt det 50ganger før.
Dette er det merkligeste jeg har sett,skal da ikke gå ann,ikke et spor førte fram til offeret.
Sporene Tim og Marit hadde fulgt gikk rundt glenna og vidre opp en bakke.Se ropte Ole og holdt opp ei hvit fjær,mange fjær lå rundt den uidentifiserte og høyre hånd var stivnet,det så ut som om det siste offret gjorde var å peke opp i luften før han hadde stivnet..
Konrad gikk fram etter at alt var situvasjonsfotografert fra alle vinkler,offret kunne ikke ha ligget lengere en siden morgenkvisten ,for det hadde snødd fram til da.Under høyre skulderblad kunne man. se to stikkmerker men lite blod så døden må ha rammet fort.Ingen mordvåpen eller spor av kamp var å se.
Vi får lete omhyggelig sa Sakariasen,om vi så skal spa opp hele glenna,"den var ca20m brei og 15m lang"noe må vi jo finne og få kalt ut hundepatruljen vi må finne ut hvor disse sporene som går vidre fører.be om klarering om bevæpning og lås ut våpnene ikomando bilen å ta dem .med opp,komanderte han til den ene betjenten.
I sumarkvila som hytta het hadde Tim og Marit ryddet,det eneste som manglet var android mobiltlf.til Marit.Heldigvis hadde hun innstalert tyverisporing på den ,så alt håp var ikke ute.
Marit klev oppå en krakk å strakk seg å grep bak den ene takåsen,ja der var den,dagboka som tante ågot hadde skrevet i gammle dager,hun hadde bare skumlest i den før uten den store iver.Få se sa Timmern,han grep boka å begynnte å lese,hmmm det står jo mye fra krigen her da,hvorfor har du ikke vist meg før.Aldri sett noe spennende i den desuten var jeg lei alt gnålet om krigen for lenge siden, hørte nokk prat i barndommen.Viste du sa Tim,et stort Britisk bombefly måtte nødlande rett her ute i sjøen og her har de skrevet om hva som skjedde.
Oii få se,hun leste:7 av de 9 besetningsmedlemene hadde overlevd nødlandinga,2 var blitt med vraket ned til en våt grav.Senere hadde de søkt tilflukt oppe i svartbarskogen,før se så seg nøtt til å søke hjelp,sånn hadde det seg at noen kakket på sumarkvila en sen kveld april 1944.
Tante Ågot og onkel Jens hadde vidre ordnet med mat forsyninger,skaffet kontakt med motstandsbevegelsen inn i Trondheim for deretter å ordne ett skjulested.Hvor var dette skjulestedet spurte Tim? Marit leste høyt:Ett lass med papp,trepanel 2tomm*4tomm og gulvbord ble ordnet fra Engen sag å høvleri,det hadde kommet med hest å slede over en gammel skogsvei på den siste slappe vårsnøen 1 uke etter flyhavariet en mørk natt.
Flere hjelpere hadde kommet fra forskjelige plasser i ly av det siste aprilmørket i dagene som fulgte og sammen hadde de byggd ett skjulested på en gammel spillplass oppe i svartbarskogen.
Se sa hun ivrig,en skisse viste hvor i skogen,det er jo akkurat der den døde ligger jo,de så forskrekket på hverandre,Sakariasen måtte få beskjed,å her står det noen dekknavn på de som var med å ett av dem er OLAV STAMSVE,det gikk kaldt nedover ryggen til Marit,hva og hvilken sammenheng og hadde dette noe med mordet oppe i glenna i granskogen å gjøre og hvem var offret?
·         Mord etterforsker Sakariasen bøyde seg over liket,gransket nøye,børstet snø av jakka for så å åpne glidelåsen.I innerlomma lirker han forsiktig ei svart lommebok ut,den er eldre type og i den finner han ett  førerkort med navnet Jonny Brown.Bildet stemmer med offret,man kan gå ut i fra at dette er Jonny Brown 42år med EU sertifikat han er engelsk statsborger.Ole ropte bort til Konrad,du har vel fått gjort ditt,hjelp meg å løfte litt på Død engelskmann.
·         De løftet han forsiktig bort og der under dukket en luke opp,den var 60*60cm med torv oppå,nede i skogen hørte de hundepatruljen var annkommet.
·         Få hit en hund,hundeføreren ankom og de ble enig om å slippe Antilla som var den gamleste å mest erfarne av schæferhundene ned i luken for å finne ut hva som var der nede.Ivrig krafset Antilla seg ned i hullet,de hørte hallsing å knurring som ble svakere og svakere da det måtte være en gang innover.Marit og Timmern gikk snarveien til jordet og svinkte inn på tråkket oppover mot svartbarlia,nede ved veien var det satt opp sperrebånd og i hvertfall 20 ivrige pressefolk sto å spølte ivrig etter nyheter der nede.En betjent som sto vakt lot dem fortsette når de kom lengere opp.Lyden av ett agregat møtte dem og glenna lå i flomlys.Tim gikk bort til Sakkariasen med skissa av fluktplassen fra krigen.Hmm denne er jo laget som ett grevlinghi,Antilla hadde til alle overaskelse forsvunnet for så å stille stå bak Ole og resten av mordkommisjonen som sto å så ned i hullet etter henne.Hvis hunder tenker som oss lurte hun sikkert på hva som var så spennendes med dette hullet.Tosk hund flirte hundebetjent Strøm å alle måtte le.Marit fortalte om det ubudne besøket på hytta og at mobtlf.var forsvunnet.Ring for pokkern,fåreslo Konrad som hadde sine lyse øyeblikk innimellom.Tim ringte,de sto i ring rundt han å det var bare lyden av agregatet som hørtes i det fjerne,men der hørte de alle Ingen kos uten Kimms, hun hadde lagt inn denne ringetonen for i hodet hennes var k i kimms byttet ut med en t.Langt der inne hørte de tlf.ringe.
·         Se til å sperr av alle disse utgangene ropte Sakariasen og ga skissen av hjemmestedet til opperasjonslederen som fikk dirigert manskaper rundt i terenget,det var snakk om 6 utganger.Her kommer viktige opplysninger sa sambandsmannen som sto bak dem.Han overakte en Ipad ”utviklingen på den tekkniske front hadde gått så fort at politikammeret i full hast hadde anskaffet seg ett dusin” der sto det:Jonny Brown er annsatt i ZSCHUNKE Avocats / Rechtsanwälte rådgir og støtter fysiske og juridiske personer, og offentlige og private organer i prosessen med å beskytte kunstverk fra forsvinning og ødeleggelse. Firmaet påtar seg også søk etter savnede kunstverk og undersøker virkeligheten av eventuelle tilknyttede restitusjon eller erstatning rettigheter evoked. I denne sammenheng legges det vekt på kunst som forsvant under eller etter nazitiden. Hmmm..... vi må gå inn snart noe sier meg svaret ligger der inne.
·         Få fatt i gassmasker of røykgranater,så var det bare å vente.
·         Liket var nå pakket inn å på vei ned til obduksjon på St.olav hospital,ett helikopter kom bråkendes rett over dem med påskrifte PRESSE,gribber i metall fnyste Konrad og spyttet ut i snøen.
·         Etter en halvtime ankom gassmasker og gasspatronene,en ekstra mann på hver inngang ropte Sakkariasen og trakk på seg gassmasken å gjorde klar gassgeværet.
·         Marit og Tim hadde blitt henvist 200m bortenfor,de hadde småfrøset men nå var det glemt,det lå spenning i luften.
·         PANG de skvatt,røyk begynte å sive ut flere plasser rundt glenna i skogen,de kunne skimte i disen Konrad og Sakkariasen som krøp inn i hullet.
·         Hundefører Strøm sto vakt ved den ene inngangen ,det var her sporene av Olav Stamsve gikk inn,de med et spor av en sekk han hadde dratt etter seg.
·         Først kom litt tåregass sivendes ut så med ett hørtes ett underlig leven innifra,som om han sto utenfor ett høne klekkeri.
·         Ut kom flere høner kakklendes og bak dem en omtåket eldre herreman i balongnikkers og god gammelags anurakk,det var Olav Stamsve.
·         Sporsikkrer Konrad kom hakk i hæl og kastet seg over den forskremte mannen å fikk på gammlingen håndjern.
·         Det ble funnet en engelsk komandokniv rett innenfor hullet der liket av Jonny Brown ble funnet og vidre etterforskning viste at det var krigsveteranen Stamsve som hadde utført handlingen.Olav Stamsve 88år var kommet til 3grads demens å kunne ikke straffes i ettertid da han trodde seg i 2 verdenskrig ennå og gjorde alt for å forsvare flukthula.
·         Flygerne hadde igjennom motstandsgruppen kommet seg trygt tilbake til England via Sverige høsten 1944,den ene av de overlevendes fra den gangen hadde i sitt testamente nemt noe om en hemmelig skatt i Trondheim før han døde,det var dette som hadde ført den uheldige og avdøde Jonny Brown nordover til sin skjebne.
·         Inne i hula ble funnet rugekasser med hønsereir,og i 7 av reirene lå de forsvunnede Fabergé egg ,de hadde en verdi på over 3 milliarder kr.
·         Det viste seg i ettertid at det engelske bombeflyet hadde vært på viktig oppdrag til Murmansk og Faberge eggene var russisk betaling for viktig krigsutstyr som skulle til England.
·         Marits mobtlf. Ble funnet i annurakkloma til Stamsve men hva han hadde gjort oppe i hytta var en gåte.
·         Etter denne dramatiske avsluttning av mysteriet,gikk Tim og Marit til sumarkvila der sovnet Marit trygt i armene på Timmern.
·         Morgenen etter våknet hun tidlig,det var påskemorgen så hun bestemte seg for å overaske med egg til frokost,Marit tok opp luka til kjellerlemen for å hente eggene å der oppe på pappbrettet med egg var det noe som glittret,ett faberge egg.
·         De ble senere på dagen enig i at den Engelske stat hadde nokk med de 7egg som var funnet,framtiden så ut til å bli gulle god for dem.
·          
·          
·         Etterord:
·         Dette er en sann novelle og for de som tviler legger jeg med noen linker.
·         http://no.wikipedia.org/wiki/Faberg%C3%A9egg
·         http://www.zschunke.com/spip.php?article49
·         http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=wqyuToaipsM
·          Så her avsluttes påskens krimnovelle,håper leserne har kost seg og dere må ha fortsatt go påske.